Mine meninger om instrumenter for paragliding
Av Geir Dyvik, Voss Paraglider Service

NR1: Vindmåler
Skal du kun ha ett instrument: kjøp deg vindmåler! Av den enkle grunn at feilvurdering av vindstyrken er en av de viktigste årsakene til ulykker i paragliding. Og hvordan skal du ellers kunne avgjøre vindstyrken - om det blåser 4 eller 7 m/s? Vindmåler burde etter min mening være påbudt for elever! På enkelte nybegynnerkurs har jeg derfor hatt vindmåler inkludert i kursprisen. Tar du din egen sikkerhet på alvor; anskaff vindmåler! Etter hvert vil du kunne avgjøre vindstyrken ganske bra på skjønn. Men det krever erfaring, og det har du ikke i starten eller hvis du ikke flyr så ofte.

Enkel vario
Det neste du kan vurdere er å kjøpe vario. For å finne løft og termikk, tenker du kanskje? Riktig det, men også for å finne synk, når det er viktig! Vario hjelper deg i det hele tatt til å forstå de vertikale luftbevegelsene bedre, og du vil garantert ha en bedre lærekurve om du flyr med vario. Jeg anbefaler egentlig den enkleste vario med display. IQ One er en prisgunstig vario som dekker behovet for de aller fleste, og er varioen jeg selv flyr med. Vario med integrert GPS som Competino og Compeo kan i tillegg gi deg bakkefart og beregning av glidetall, samt informasjon om vendepunkter. Dette er viktig for distansepiloten, og et must for konkurransepilotene.

Vario er mest nyttig når man flyr i svakt løft, og vil opp. Den må derfor være følsom på små trykkvariasjoner. For er man i ei god boble er det ikke så viktig om det stiger med 2 eller 4 m/s. Vario er også viktig når man er høyt over terrenget og ikke har en fjellside som referansepunkt som kan fortelle om det går opp eller ned. Noen piloter som vil ha minst mulig elektronikk benytter seg av en rimelig minivario unten display, Solario, som er på størrelse med ei fyrstikkeske og drives av solcellepanel. Denne er alltid aktiv, og man trenger ikke tenke på om man har batterier som fungere.

GPS
Mens varioen forteller deg om de vertikale luftbevegelsene, forteller GPS-en deg om de horisontale luftbevegelsene, altså vinden og din bakkefart - pluss masse annet. Dette er viktig informasjon når man flyr distanseturer og konkurranser. Altså når man skal noe sted. Skal du bare ligge og skru termikk eller fly hang over start, slik de fleste flyturer forløper seg, er ikke GPS så nyttig. Kanskje bortsett fra når det blåser opp og man begynner å få dårligere bakkefart. Da har man litt bedre kontroll med en GPS.

Innenfor paraglidersporten er det stort sett kun Garmin-GPS som gjelder. Påpulære modeller er Garmin Vista, 60- og 72-seriene. Med fargeskjerm og minnekort kan du installere topografiske turkart og bruke GPS-en til fjellvandring også. Eller finne stien tilbake til sivilisasjonen når du har landa utenfor allfarvei. Veldig hendig! Min Garmin Vista CX har trykkbasert høydemåler som viser glidetall, høyde, stig og synk digitalt. Det eneste jeg savner er at den piper. Så her kan man kombinere GPS med den geniale Solario med solcellepanel, og man har masse informasjon tilgjengelig. På min lille GPS har jeg topografiske kart over Norge, eller veikart over det meste av Europa når jeg er utenlands.


Radio er kjekt å ha!
Radio er et flott hjelpemiddel. Men det forutsetter at batteriene er ladet når du skal ut og fly. Her syndes det ofte! Med en radio kan du motta og gi nyttig informasjon i lufta, som kan gjøre flyturen din både sikrere og lengre. Jeg gremmes ofte ved å se mindre erfarne piloter gjøre "feil" som gjør at flyturen blir en 5 minutters sklitur, og ikke en times herlig hang eller termikktur. Eller når han flyr inn i farlige områder uten at jeg kan få gjort noe! "Hadde bare piloten hatt en radio så jeg kunne gitt beskjed og guida i lufta"! Radio er også praktisk ved henting og utelanding. En melding som "jeg har landa ved stadion, alt ok" kan spare de andre pilotene i lufta for bekymringer.

Radio finnes i to alternativer for oss; freeband og 2m VHF.

- Freeband-radioene koster bare 2-3 hundrelapper per stk og er helt greie til lokal flyving. Men det kan være vanskelig å få bra headset som passer til disse, så de er mest for å motta beskjeder i lufta. Men det er jo ofte det primære. Sendeeffekten er lav, ca 0,2 watt, så avstanden er begrenset til et par-tre kilometer fri sikt. Radioene fåes kjøpt i de fleste elektrobutikker og bl.a. på Claes Ohlsson. Disse radioene er lisensfrie.

- 2M VHF-radioene koster fra 2-3000 NOK og med opp til 5 watt sendeeffekt kan man sende flere titalls kilometer i fri sikt. Signalet bøyes lite av i terrenget, så det skal ikke mye hindringer til før signalet blir svekket. VHF-radioene krever enten generell amatørradio-lisens, eller lisens med låst frekvens på NAK sin egen frekvens 154.157MHz. Men vær klar over at denne frekvensen også deles med andre brukere som idrettslag og forreninger. Derfor er det ikke lov å sende fra lufta, fordi signalet da når så langt at det vil kunne forstyrre mange andre brukere. Men det er normalt ikke noe stort problem.

VHF-radioene kan også "moddes" slik at de kan brukes på et stort frekvensområde. Her må man være forsiktig så man ikke forstyrrer annen nyttetrafikk (politi, rødekors, forsvaret osv). Hold deg til NAKs egen frekvens!

Ved hjelp av ei teleskopantenne på ca en meter kan signalkvaliteten bedres betraktelig i forhold til de små antennene som levere som standard. Ei teleskopantenne kan derfor være et billig og nyttig investering om du lander i ulendt terreng med dårlig signal. Ved hendelser og ulykker er det ikke uvanlig at man bruker piloter i lufta til å formidle informasjon mellom to personer som ikke kan nå hverandre på bakken.

For å kunne nytte radioen i lufta bør du ha et headset som du fester inni hjelmen. Det festes enkelt med borrelås mot hjelmens innerfor. Det er viktig at mikrofonen ikke er utsatt for vindsus, og det fungerer som regel best å legge mikrofonen klemt mellom hjelmen og kinnbeinet ved øret, eller under innerforet i fronten av helhjelmen. Sendeknappen kan være festet utenpå hjelmen, eller man trekker kabel opp ermet og for trykknapp på fingeren. Min erfaring er at systemet bør være enklest mulig. Jo flere koblinger og kontakter, desto mere kan gå galt. Derfor foretrekker jeg trykknapp på hjelmen. Da er det kun en kabel ned til radioen, og få ting som kan gå galt.

Et vanlig problem når mange piloter flyr med radio, er at noen trykker inn sendeknappen og sender uten at de er klar over det. Det skjer lett når man har trykknapp på fingeren, og fingerknapp er derfor forbudt noen steder. For da blokkeres nettet for alle piloter i lufta, ingen andre kan sende, og alle piloter får tappet batteriene sine om de ikke klarer å få slått av sin radio før synderen selv har flatt batteri. Bruk av talestyrt sending, såkalt VOX, er en klassisk måte å blokkere nettet på. Du blir garantert upopulær om du forsøker å bruke VOX, for det fungerer bare ikke til flyving. Du merker det ikke selv, men alle andre hører kostant susing og dine kommentarer i lufta. Altfor mange har prøvd VOK til flyving- ikke gjør det!!!