Styrketest av paraglider-liner


Den mest åpenbare svekkelsen av paragliderliner er på grunn av skader. Men linestyrken svekkes også gradvis over tid fordi materialet eldes. Linene svekkes mest i punkter som er utsatt for mye bøyning, og kevlarliner er mest utsatt.

Ved styrketest av paragliderlinene tar man ut ei stamline, ei mellomline og toppline i senter av paraglideren (inneste B-line) og belaster linene til de ryker. Nye liner blir satt inn. Beregninger blir gjort for å se om linestyrken er innenfor kravene til DHV-testen. Tanken er at man tar ut den lina som er utsatt for mest slitasje (belastning) og definerer en minimum styrke ut fra hva som kreves i DHV-testen.

	Vektcelle for måling av bruddstyrke.

Har du en godt brukt vinge kan det være verdt å få sjekket linenes tilstand. Særlig på litt eldre vinger blei det brukt linekvaliteter av litt varierende kvaliteter. Erfaring tyder på at kevlarliner svekkes lineært med tiden under normalt bruk, mens dyneema ser ut til å holde styrken noe bedre over tid.


DHV har registrert et økende antall hendelser relatert til linebrudd, og sendt ut sikkerhetsmelding om dette. Paragliderene blir flydd mer og mer før de skiftes ut, og trenden med å gå stadig ned i linetykkelse har nok bidratt til det økte fokus på linestyrken man har i dag.



De fleste av oss flyr rundt med en DHV-godkjent paraglider. Det garanterer oss at glideren er testa og godkjent, både når det gjelder ekstrem-flyforhold og styrke. Men DHV-godkjenningen, slik det er lagt opp i Tyskland, gjelder kun for 2 år! Få tenker på at en vinge som er mer enn 2 år, ikke lenger er godkjent etter DHV-normen hvis den ikke er sjekket på nytt. Hvorfor? Blant annet fordi materialer i glideren kan svekkes eller endre form, og flyegenskapene og styrken derfor endres.